Spilleavhengighet hos noen du er glad i gjør også deg til pårørende, og du kan ikke få en voksen til å slutte å spille for mye. Det du derimot kan gjøre, er å beskytte din egen økonomi, snakke om det uten anklager og søke hjelp for din egen del, enten det gjelder en partner, et voksent barn eller en tenåring i familien. Hjelpelinjen svarer på 800 800 40, og tjenesten tar imot pårørende like anonymt som spillere selv; du trenger aldri å oppgi hvem du er. Blå Kors tilbyr i tillegg gratis samtaler for pårørende, uten krav om at den som spiller er i behandling. Denne artikkelen er en del av bonusout-no sin oversikt over spilleproblemer og hvor du får hjelp, og går gjennom hva du som pårørende kan gjøre: hvordan du snakker om det, hvordan du beskytter pengene, og hva som er annerledes når det er barnet ditt som spiller.

Hva skjer med deg som er pårørende?

Ifølge Hjelpelinjen oppdager mange pårørende at noen de har stolt på, kan ha levd et dobbeltliv i flere år: uteblivelse fra jobb forklares med noe annet, penger forsvinner uten en tydelig grunn, og spørsmål møtes med bortforklaringer heller enn svar. Mistanken retter seg ofte først mot utroskap eller rusmidler, fordi mønsteret ligner: hemmelighold, løgner og en økonomi som ikke går opp. Når det viser seg å handle om pengespill, kommer følelsen av svik ikke fra spillingen alene, men fra alt som har blitt holdt skjult underveis.

Den som spiller, har som regel visst om problemet lenge før du fikk vite det. Du trenger derfor tid til å bygge opp tillit igjen, og det er ikke noe du kan skynde på. Mange pårørende får i tillegg egne søvnproblemer, mistet matlyst, angst og perioder med nedstemthet i denne fasen. Det er en rimelig reaksjon på det du har vært igjennom, ikke et tegn på at du overreagerer.

Hvordan vet du at det handler om spilleavhengighet?

Noen kjennetegn går igjen: økonomiske utfordringer i hjemmet, fravær fra jobb, mye tid brukt på spill, penger lånt for å spille, løgner overfor familien, konflikter hjemme og tegn på angst eller nedstemthet. Ett enkelt tegn beviser ingenting alene, men flere sammen over tid er verdt å ta på alvor. Hjelpelinjen har en anonym selvtest som også er laget for at pårørende skal kunne svare med tanke på noen andre, ikke bare seg selv.

Hva kan du bestemme selv, og hva er opp til spilleren?

Å stenge seg ute fra pengespill er en rett spilleren selv har etter regelverket, ikke noe familien kan sette i gang på vegne av en voksen. Utestengingen er spillerens eget valg. Det er ikke noe du kan ta for en annen voksen.

Det finnes heller ikke noe felles register som dekker alle spillselskaper på én gang, så en utestenging gjelder bare der spilleren faktisk registrerer den selv, og den kan tidligst oppheves etter ett år. Vil du se hvordan dette fungerer i praksis, er slik fungerer spillepause og utestenging en egen gjennomgang av nettopp det. Norsk Tipping beskriver på sin side hva de kan tilby pårørende: rådgivning per telefon eller e-post, og videre henvisning til Hjelpelinjen, fastlegen eller Spillavhengighet Norge. En mulighet for at du som pårørende selv kan be om at noen andre stenges ute, er ikke noe som er dokumentert der.

Det spilleren derimot rår over selv, er verktøy som tapsgrenser og spillegrenser og et spillregnskap som viser aktivitet de siste tolv månedene. Senker spilleren en tapsgrense, gjelder den lavere grensen med én gang. Du kan ikke sette disse grensene for noen andre, men du kan gjøre spilleren oppmerksom på at de finnes.

Hvordan tar du opp spillingen?

Ifølge Hjelpelinjen møter mange pårørende først et rent avslag: den som spiller, nekter for at det er et problem når spørsmålet kommer. Det er en vanlig respons, ikke et tegn på at samtalen var feil eller unødvendig.

Velg et rolig tidspunkt, ikke midt i en krangel eller rett etter at noe er oppdaget. Beskriv det du faktisk har sett, uten merkelapper: penger som mangler, uteblivelse fra avtaler, endret humør, heller enn å si «du er avhengig». Snakk om hva spillingen gjør med deg og med økonomien, ikke bare om selve spillet. Vent ikke en innrømmelse med det samme; den kommer ofte først etter flere samtaler. Et konkret første steg er å foreslå en felles telefon til Hjelpelinjen, der ingen av dere trenger å oppgi hvem dere er.

Hvordan beskytter du både din egen og den felles økonomi?

Det er forbudt for spillselskaper å tilby pengespill på kreditt, så en lånt sum til spilling kommer alltid fra et sted utenfor selve spillet: banken, kortet eller deg. Det er derfor lån til å spille for og lån til å dekke spillegjeld er i praksis samme risiko sett fra din side.

Å låne bort penger «bare denne ene gangen» løser sjelden noe, og betaler du gjelden gjentatte ganger, fjerner du samtidig noe av grunnen spilleren selv har til å endre noe. Har dere felles økonomi, kan det være nødvendig å opprette en egen konto kun i ditt navn, i alle fall inntil dere har fått oversikt sammen. Enkelte banker tilbyr i tillegg sperre for nettbutikker, regionale sperrer eller låste midler på en konto, og henviser videre til Hjelpelinjen, Spillavhengighet Norge eller NAV. Dette er noe mange banker kan tilby på forespørsel, ikke en garantert tjeneste alle har, og det gjelder kontoen du selv rår over, ikke en konto du prøver å styre for noen andre.

I bank og betalingsformidling er det et kjent mønster at pengene kommer opp først i en samtale, og at selve spillingen først nevnes helt til slutt, gjerne etter at en stanset overføring allerede har skapt bekymring. Det sier noe om rekkefølgen en samtale kan ha: pengene er ofte det som er synlig, ordet «spilleavhengighet» kommer gjerne sist.

Har gjelden vokst seg større enn dere har oversikt over, tilbyr NAV gratis økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39, uavhengig av om den som spiller er i behandling. Spillavhengighet Norge har tilsvarende gjeldsrådgivning som en del av sitt tilbud til både spillere og pårørende.

Når det er barnet ditt som spiller

Aldersgrensen for pengespill er 18 år. En landsomfattende studie blant elever på 12–17 år, gjennomført av det nasjonale kompetansesenteret for spillforskning ved UiB, fant at 19 prosent hadde spilt pengespill det siste året, og at 7 prosent viste tegn på pengespillproblem, 12 prosent av guttene mot 2 prosent av jentene. Lottstift peker samtidig på at ungdom som bruker mye penger på dataspill, særlig på lootbokser, skins eller skinbetting, har klart høyere risiko for å utvikle pengespillproblemer senere.

Hjelpelinjen tar også imot spørsmål om dataspill, og har en egen selvtest for dette formålet ved siden av testen for pengespill. Er du bekymret for et barn under 18 år, kan fastlegen henvise videre til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved behov. Det er ikke poenget å overvåke eller kontrollere barnet i det skjulte, men å ta en åpen samtale, på samme måte som med en voksen. Gjelder bekymringen et voksent barn, er det de foregående avsnittene om samtale og økonomi som gjelder, siden et voksent barn selv rår over egne valg på samme måte som enhver annen voksen.

Hvem kan hjelpe deg som er pårørende?

Har du allerede kjent deg igjen i mye av dette, finnes det hjelp som er laget nettopp for pårørende, ikke bare for den som spiller. Blå Kors tilbyr gratis og fleksible pårørendesamtaler, med ukentlig oppfølging på telefon i opptil tolv samtaler, uten noe krav om at den som spiller selv er i behandling. Påmelding skjer digitalt via blakors.no.

Hjelpelinjen svarer også pårørende direkte, per telefon på 800 800 40, i chat, eller på e-post til post@hjelpelinjen.no. Fastlegen, familievernkontoret eller en psykiatrisk sykepleier i kommunen kan være neste steg dersom du selv trenger mer regelmessig oppfølging. Spillavhengighet Norge driver dessuten selvhjelpsgrupper flere steder i landet, åpne for både spillere og deres pårørende, og kan nås på 477 00 200.

Vil du se en fullstendig oversikt over verktøyene spillselskapene selv tilbyr, finner du det under ansvarlig spill.

Hvis det blir en krise

Når et problem med spilling først kommer for dagen, kan den som spiller oppleve sterk fortvilelse, og tanker om selvmord kan komme opp. Ifølge Hjelpelinjen er det bedre å spørre direkte om dette enn å la det være uklart, og bedre å be om hjelp én gang for mye enn én gang for lite. Ved akutt fare ring 113, og ved behov for øyeblikkelig helsehjelp for øvrig kontakt legevakten på 116 117. Denne artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke en vurdering av din konkrete situasjon; den finner du hos fastlegen, Hjelpelinjen eller et av tilbudene nevnt over.

Ofte stilte spørsmål

Pårørende spilleavhengighet – kan jeg ringe Hjelpelinjen?

Ja. Hjelpelinjen på 800 800 40 tar imot samtaler fra pårørende på lik linje med spillere selv, og samtalen er like anonym uansett hvem som ringer. Du kan også chatte på nettsiden eller skrive til post@hjelpelinjen.no.

Kan jeg stenge en annen person ute fra pengespill?

Nei. Å stenge seg ute er en rett spilleren selv har etter regelverket, og noe bare vedkommende kan sette i gang. Du kan snakke med spilleren om muligheten og vise til Hjelpelinjen, men du kan ikke gjøre det for en annen voksen.

Bør jeg betale gjelden til den som spiller?

Det finnes ikke noe enkelt svar, men å dekke spillegjeld gjentatte ganger fjerner ofte noe av grunnen til at spilleren selv tar tak i problemet. Snakk heller med NAV om gjeldsveiledning, som er gratis, før du tar en avgjørelse om penger dere ikke har oversikt over sammen.

Hva er pårørendesamtaler, og koster de noe?

Pårørendesamtaler hos Blå Kors er et gratis tilbud med ukentlig oppfølging på telefon, i opptil tolv samtaler. Den som spiller trenger ikke å være i behandling for at du skal kunne melde deg på, og påmeldingen skjer digitalt via blakors.no.

Hva gjør jeg hvis tenåringen min spiller pengespill eller kjøper lootbokser?

Aldersgrensen for pengespill er 18 år, og mye tid eller penger brukt på lootbokser, skins eller skinbetting henger sammen med høyere risiko for pengespillproblemer senere. Ta en åpen samtale uten anklager, og be fastlegen om hjelp videre dersom du er bekymret.

Må den som spiller være i behandling for at jeg skal få hjelp?

Nei. Både Hjelpelinjen og Blå Kors' pårørendesamtaler er åpne for deg uavhengig av om den som spiller søker hjelp selv. Du trenger ikke å vente på at noen andre gjør noe, for å få støtte til din egen situasjon.

Kilder