Hvor mange er spilleavhengige i Norge, og hvorfor er svaret avhengig av hvilket tall du ser på? Ifølge den siste befolkningsundersøkelsen, fra 2022, har om lag 23 000 nordmenn mellom 16 og 74 år spilleproblemer, tilsvarende 0,6 prosent, og rundt 93 000 til, 2,3 prosent, ligger i kategorien moderat risiko. Det er færre enn i 2019. Samtidig registrerte Hjelpelinjen i 2025 sine flest førstegangssamtaler om pengespill noensinne, og de som ringte var yngre enn før. Trenger du å snakke med noen nå, svarer Hjelpelinjen anonymt på 800 800 40, uansett hvor langt du mener det har gått. Denne gjennomgangen henter tallene fra kilden og forklarer hva de faktisk måler, som del av bonusout-no sin oversikt over spilleproblemer: tegn, hjelp og verktøy.

Hvor mange er spilleavhengige i Norge?

Den ferskeste befolkningsundersøkelsen om penge- og dataspillproblemer i Norge er fra 2022, gjennomført av SPILLFORSK ved Universitetet i Bergen på oppdrag fra Lottstift. Av de spurte ble 0,6 prosent, om lag 23 000 personer, kartlagt som problemspillere, mens 2,3 prosent, rundt 93 000 personer, lå i kategorien moderat risiko. Ytterligere 7,8 prosent ble regnet som lavrisikospillere, og hele 90,0 prosent viste ingen tegn på problemer i det hele tatt. Til sammenligning oppga 61,8 prosent av befolkningen at de hadde spilt et pengespill i løpet av de siste tolv månedene.

Teksten unngår bevisst ordet «spilleavhengig» om denne gruppen: undersøkelsen måler problemspillere etter et sett med spørsmål om det siste året, ikke en klinisk diagnose stilt av helsepersonell. Lottstift formulerer det slik: «Om lag 23 000 nordmenn har problemer med pengespill, og rundt 93 000 er i risikoen.» Det er et bilde av utbredelse i befolkningen, ikke en liste over navngitte personer.

Tallene har et usikkerhetsintervall, fordi de er beregnet fra et utvalg og ikke en telling av alle: mellom 16 000 og 30 000 personer for problemspillere, og mellom 79 000 og 107 000 for moderat risiko. Hjelpelinjen har egne tall for 2025, men de måler noe annet enn denne undersøkelsen, og det forklarer neste avsnitt.

Hva tallene faktisk måler, og hva de ikke måler

To helt ulike tallsett brukes om hverandre i debatten om spilleproblemer, så det er verdt å se hva hver av dem faktisk kontrollerer. Undersøkelsen fra 2022 trakk et bruttoutvalg på 30 000 personer mellom 16 og 74 år tilfeldig fra Folkeregisteret, og 7 386 av dem svarte, en svarprosent på 26,0. Datainnsamlingen pågikk fra august 2022 til 17. februar 2023, og svarene ble vektet etter alder, kjønn og region for å ligne befolkningen som helhet.

Målemetoden er CPGI, Canadian Problem Gambling Index: ni spørsmål om spilleatferd og konsekvenser det siste året, hvert besvart fra 0 («aldri») til 3 («alltid»). Summen av alle ni gir en poengsum mellom 0 og 27, og poengsummen deles i fire nivåer: 0 poeng uten tegn på problemer, 1–2 lavrisiko, 3–7 moderat risiko, og 8 poeng eller mer regnes som problemspiller. Et slikt verktøy fanger opp mønstre i spillingen din, ikke en medisinsk vurdering av deg som person.

Hjelpelinjens tall for 2025 måler noe helt annet: hvor mange som selv tok kontakt i løpet av året, ikke hvor mange i befolkningen som har et problem. Flere henvendelser til Hjelpelinjen kan bety flere med et problem, men det kan like gjerne bety bedre kjennskap til at linjen finnes, og de to forklaringene lar seg ikke skille fra hverandre med disse tallene alene. Et tall uten år og metode sier lite. Det gjelder også dette.

Har spilleproblemene blitt færre?

Andelen med spilleproblemer i befolkningen har gått ned over tid, ifølge de fire målingene SPILLFORSK har gjennomført siden 2013 (tabellen under).

ÅrProblemspillereModerat risiko
20150,9 %2,3 %
20191,4 %3,1 %
20220,6 %2,3 %

Målingen i 2015 fant «ingen endring» sammenlignet med 2013, og hadde da en svarprosent på 40,8, klart høyere enn de 26,0 prosentene i 2022. Fra 2019 til 2022 er endringen langt større: andelen problemspillere er mer enn halvert, fra rundt 55 000 til rundt 23 000 personer, og andelen med moderat risiko har gått fra rundt 122 000 til rundt 93 000. Lottstift oppsummerer det slik: «Tallet er halvert siden forrige undersøkelse i 2019.»

Et forbehold: når svarprosenten faller så mye, fra 2015 til 2022, kan det i seg selv påvirke hvor godt utvalget speiler hele befolkningen. Studien selv beskriver nivået i 2022 som «omtrent likt eller lavere enn det som er funnet i norske undersøkelser gjennomført i perioden 2005–2019».

Hvorfor gikk tallene ned, ifølge Lottstift?

Lottstift peker på flere mulige forklaringer på nedgangen fra 2019 til 2022 — en tilsynsmyndighets vurdering, ikke en bevist årsakssammenheng. I en pressemelding fra 31. mai 2023 skriver Lottstift: «Stadig flere banker stopper innskudd og gevinst til og fra de ulovlige selskapene, og den ulovlige TV-reklamen er stanset.» Til det kommer strengere tapsgrenser på kasinospill hos Norsk Tipping, et nyere gjeldsregister Lottstift mener bidrar til at færre havner i problemer, og en periode med pandemi som ga mindre tilgang til enkelte spillformer.

Henrik Nordal, avdelingsdirektør i Lotteritilsynet, formulerer det slik: «Nedgangen er så stor at det ikke er tvil om at arbeidet med å stanse ulovlige pengespillselskap har effekt.» Dette er Lottstifts egen tolkning, ikke noe som lar seg bevise fra undersøkelsen alene.

I bank og betalingsformidling er det et kjent mønster at penger er det første som synes, og det siste som blir sagt høyt: en klient som ringer for å reklamere på en stanset overføring, nevner gjerne selve spillingen først mot slutten av samtalen, ikke i starten av den. Det er nettopp denne mekanismen, stansede overføringer som gjør det vanskeligere å fortsette å tape penger hos selskaper uten tillatelse i Norge, som ligger bak Lottstifts forklaring om bankenes rolle. Du finner en egen gjennomgang av hvordan tapsgrensene hos Norsk Tipping fungerer, og hvilke grenser du selv må sette.

Hvem er mest utsatt?

Risikoen for spilleproblemer er ifølge undersøkelsen fra 2022 forhøyet hos menn, og Lottstift oppsummerer mønsteret slik: «Pengespillproblemer er hyppigst hos unge menn med lav sosioøkonomisk status.» Samtidig peker Lottstift på at den største andelen av dem med spilleproblemer er under 40 år.

Enkelte spillformer er overrepresentert blant dem med høyere risiko: Belago, databingo spilt i lokale, Fantasy-spill og utenlandske kasinospill går igjen i undersøkelsen. Yngre spillere bruker dessuten oftere internettbaserte spillformer: i 2022 oppga 63,6 prosent av dem som spilte at de hadde spilt på internett det siste året, en økning fra 2019 knyttet til mobilbruk.

Et annet tall: 2,1 prosent av dem som spiller oppga minst én form for skade knyttet til spillingen, oftest på velvære, økonomi eller helse. Det betyr ikke at bestemte spillformer i seg selv «gjør» noen avhengige, men at de er overrepresentert blant dem som allerede er i risikosonen.

Hvem ringer Hjelpelinjen?

Hjelpelinjen registrerte 904 samtaler og chatter om spilling i 2025, mot 835 året før, en økning på 8 prosent, i tillegg til 172 henvendelser på e-post. Av disse gjaldt 845 pengespill og 66 dataspill. Det klareste tallet er likevel førstegangssamtalene: 630 personer tok kontakt om pengespill for aller første gang, opp fra 439 året før, en økning på 44 prosent.

Blant dem som ringte om et eget spilleproblem, var 57 prosent spillerne selv og 37 prosent pårørende, mens de resterende var venner og andre; i chatten var fordelingen noe annerledes, med 77 prosent spillere og 19 prosent pårørende. Ved førstegangssamtalene var 91 prosent menn, med en gjennomsnittsalder på 29,1 år, mot 9 prosent kvinner med snittalder 42,9. Sett samlet var gjennomsnittsalderen 30,3 år, og 42 prosent av dem som tok kontakt for første gang, var under 24 år. Lottstifts årsrapport viser samme retning over tid: andelen samtaler om spillere mellom 18 og 24 år økte fra 32 prosent i 2024 til 39 prosent i 2025.

Tabellen viser hovedproblemet blant dem som tok kontakt for første gang i 2025 (n = 630).

SpilltypeAndel
Kasinospill på nett67 %
Odds/liveodds11 %
Ikke spesifisert9 %
Bingo4 %
Poker3 %
Skinbetting3 %

Hjelpelinjen selv oppsummerer bildet slik: «Det er først og fremst nettkasino som skaper problem» blant dem som tar kontakt. Dette er en beskrivelse av hva de som ringer selv oppgir, ikke en påstand om at nettkasino i seg selv fører til avhengighet hos alle som spiller det.

Hva med ungdom under 18 år?

SPILLFORSK har også undersøkt ungdom med et annet verktøy enn CPGI: en spørreundersøkelse blant 8 793 elever mellom 12 og 17 år våren 2025 (svarprosent 62,1). 19 prosent oppga at de hadde spilt pengespill det siste året, og 7 prosent viste tegn på et pengespillproblem målt med Lie/Bet-metoden — 12 prosent av guttene, 2 prosent av jentene.

SPILLFORSK skriver samtidig: «Langt færre ungdommer spiller pengespill i dag enn tidligere», selv om andelen som bruker nettkasino og nettpoker har økt i samme periode. Undersøkelsen finner også at ungdom som spiller mye dataspill, bruker lootbokser eller driver med skins og skinbetting, har «klart høyere risiko» for pengespillproblemer enn andre.

Lie/Bet er et annet måleverktøy enn CPGI, så de 7 prosentene blant ungdom kan ikke sammenlignes direkte med de 0,6 prosentene blant voksne lenger opp. Mindreårige er likevel en del av Hjelpelinjens tall: 3 prosent av førstegangssamtalene i 2025 kom fra spillere under 18 år.

Hjelpelinjen er der, uansett hvilket tall som stemmer for deg

Bak hvert av tallene over står enkeltpersoner, og du trenger ikke vente til du kan sette et tall på egen situasjon før du tar kontakt. Hjelpelinjen svarer på 800 800 40, i chat og på post@hjelpelinjen.no, og alle som ringer er anonyme: du oppgir aldri navn eller fødselsnummer. Tjenesten er der like mye for pårørende som for den som spiller selv: 37 prosent av telefonsamtalene om et eget spilleproblem kom nettopp fra noen som var bekymret for en annen.

Norske tilbydere har også konkrete verktøy du kan bruke selv, og tapsgrenser og spillegrenser er en av dem. Mer generelt handler ansvarlig spill om å sette egne grenser før spillingen tar mer plass enn du ønsker.

Tallene i denne gjennomgangen sier noe om befolkningen som helhet, ikke om din situasjon, og de erstatter ikke en samtale med noen som kan lytte til akkurat den.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange er spilleavhengige i Norge?

Den siste befolkningsundersøkelsen, fra 2022, anslår at 0,6 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år, om lag 23 000 personer, kan regnes som problemspillere. Det er et mål på mønster i spillingen det siste året, ikke en klinisk diagnose stilt av helsepersonell.

Blir det flere eller færre med spilleproblemer i Norge?

Andelen problemspillere har gått ned fra 1,4 prosent i 2019 til 0,6 prosent i 2022, ifølge Lottstift. Samtidig fikk Hjelpelinjen langt flere førstegangssamtaler i 2025 enn året før, to tall som måler ulike ting og ikke kan slås sammen til én konklusjon om utviklingen.

Når kommer nye tall om spilleproblemer i Norge?

Den nyeste befolkningsundersøkelsen for voksne er fortsatt fra 2022, og det er ikke offentliggjort noen dato for neste runde. Nyere tall fra Hjelpelinjen finnes, men de måler henvendelser, ikke forekomst i befolkningen, og kan ikke erstatte en ny befolkningsundersøkelse.

Hvilke pengespill gir oftest problemer, ifølge tallene?

Blant dem som tok kontakt med Hjelpelinjen for første gang i 2025, oppga 67 prosent kasinospill på nett som hovedproblemet. Befolkningsundersøkelsen fra 2022 peker i tillegg på spill som Belago, databingo og utenlandske kasinospill som overrepresentert blant dem med høyere risiko.

Hvor mange ringer Hjelpelinjen i året?

I 2025 registrerte Hjelpelinjen 904 samtaler og chatter om spilling, en økning på 8 prosent fra året før, i tillegg til 172 henvendelser på e-post. Av disse var 630 førstegangssamtaler om pengespill, opp 44 prosent fra 439 i 2024.

Er det flest unge som er spilleavhengige i Norge?

Lottstift peker på at den største andelen av dem med spilleproblemer er under 40 år, og risikoen er ifølge undersøkelsen forhøyet hos menn med lav sosioøkonomisk status. Blant dem som tok førstegangskontakt med Hjelpelinjen i 2025, var 42 prosent under 24 år.

Kan pårørende også ringe Hjelpelinjen?

Ja. Av telefonsamtalene til Hjelpelinjen om et eget spilleproblem i 2025 kom 37 prosent fra pårørende, ikke fra spilleren selv. Samtalen er like anonym for pårørende som for den som spiller, på samme nummer: 800 800 40.

Kilder

Dette er generell informasjon om hvor mange som er spilleavhengige i Norge, ikke en vurdering av din konkrete situasjon. Tallene over er hentet fra følgende kilder, med dato for tilgang: